Norsk parlamentarisme bygger på prinsippet om at regjeringen må ha støtte fra Stortinget for å kunne styre. Hvis dette forslaget går gjennom, svekkes den grunnleggende dynamikken i systemet ved at regjeringen får et slags «automatisk» budsjettvedtak, uten å måtte sikre aktiv støtte fra et flertall.
Hele poenget med parlamentarismen er at regjeringen skal være ansvarlig overfor Stortinget, ikke omvendt. I dag må en mindretallsregjering forhandle seg frem til et budsjettflertall, noe som sikrer bredere demokratisk forankring. Dersom budsjettet kan vedtas uten flertallsstøtte, risikerer vi en situasjon der regjeringen i praksis kan ignorere opposisjonen og mindre partier. Det gjør Stortinget mer maktesløst og svekker folkestyret.
Et slikt system kan også føre til at regjeringen blir mer arrogant i sin styringsform. Hvis Ap eller Høyre vet at budsjettet deres går gjennom uansett, hva hindrer dem i å presse gjennom mer kontroversielle forslag uten å ta hensyn til andre? Det kan føre til større avstand mellom politikere og velgere og i verste fall en mer autoritær styreform, der de største partiene dikterer rammene for hele landet uten reell motstand.
Så ja, hvis vi ønsker å bevare et sterkt og fungerende parlamentarisk system, bør vi være svært skeptiske til dette forslaget. Det er ikke uten grunn at slike maktspill blir forsøkt av de største partiene – de vet at det vil gjøre det lettere for dem å styre uten å måtte ta hensyn til andre. Dette kan på sikt uthule demokratiet og svekke tilliten til politiske prosesser i Norge.