Faksimile fra Aftenbladet
EU-tilhengerne gjør et nytt forsøk på å selge inn medlemskap ved hjelp av skremselspropaganda. Denne gangen er det Russlands invasjon av Ukraina og Donald Trumps retur til amerikansk politikk som skal skape panikk og presse Norge til å revurdere sitt nei. Argumentene? En blanding av overdreven frykt, spekulative påstander og en grov forenkling av virkeligheten.
For det første: Trump og handelskrigen. Det fremstilles som om EU-medlemskap vil beskytte Norge mot Trumps proteksjonisme. Dette er direkte feil. EU er selv i handelskonflikt med USA og er like utsatt for tollmurer og sanksjoner som alle andre. Forskjellen? Som EØS-land har Norge fleksibilitet til å forhandle særavtaler. Som EU-medlem ville vi vært bundet til Brussel, med minimal innflytelse på de beslutningene som tas. Når norske politikere reiser til Brussel for å sikre norske interesser, gjør de nøyaktig det EU gjør i møte med USA – men med friheten til å forhandle bedre vilkår. Det er ikke en svakhet, det er en styrke.
Så kommer det evige sikkerhetsargumentet. Russland har invadert Ukraina, Trump har sådd tvil om NATO, og dermed må Norge inn i EU. Hva slags logikk er det? Sikkerheten vår garanteres av NATO, ikke av EU. Hadde Ukraina vært avhengig av EU, hadde de allerede vært fortapt. Det er USA og NATO som har levert våpen og ressurser, mens EU har vært preget av treghet og uenighet. Forfatteren av artikkelen maler et bilde av et sterkt og samlet EU, men virkeligheten er en annen. Se på Ungarn og Slovakia, som har vært langt mer Putin-vennlige enn resten av Europa. Skulle Norge sette sin skjebne i et slikt fellesskap?
Et annet gjennomskuelig grep er påstanden om at vi må ha en ny folkeavstemning fordi ingen under 49 år har fått stemme over EU. Hvis dette var et gyldig argument, måtte vi også hatt folkeavstemninger om NATO, monarkiet og omtrent alle andre grunnleggende politiske spørsmål hvert tiår. Sannheten er at nei-siden vant i 1994 av gode grunner, og disse grunnene har ikke blitt svakere. Norge klarer seg utmerket uten EU-medlemskap – faktisk langt bedre enn mange av medlemslandene.
Til slutt har vi argumentet om at EØS ikke er nok, særlig hvis Island skulle gå inn i EU. Dette er en ren avledningsmanøver. Norges økonomi er vesentlig sterkere enn Islands, og vi har langt mer å tape på å gi fra oss nasjonal kontroll. EØS gir oss tilgang til det europeiske markedet uten å måtte underkaste oss fullstendig. Alternativet – et EU-medlemskap der vi må godta alle lover, alle regler og et felles landbruk- og fiskeripolitikk – ville vært en katastrofe for norsk suverenitet og næringsliv.
Denne artikkelen er ikke et nøkternt forsøk på å åpne for debatt. Den er et partsinnlegg for å skape frykt og fremstille EU som en uunngåelig skjebne. Norge har sagt nei to ganger, og vi bør si nei igjen – enda tydeligere. Ikke fordi vi er isolasjonister, men fordi vi ser hva EU faktisk er: En overbyråkratisk, udemokratisk organisasjon der små land som Norge ville ha minimalt å si. Vi trenger ikke EU, men EU vil gjerne ha oss – for vår økonomiske styrke, våre ressurser og vår solide forvaltning. Og det er akkurat derfor vi bør holde oss langt unna.
::